Vondt, men ut!!

De siste dagene har vært litt preget av en del smerter og følelsen av å være utmattet.

Det ble en nokså lang natt med smerter og lite søvn til i dag.

Nå vil jeg gjøre et forsøk på en liten treningsøkt, om ikke annet enn å gå meg en tur. Så får jeg se underveis om det går over til lett jogging. Først og fremst få brukt kroppen litt.

A star is born

Beste musikksmak ;o)

Guttungen har den beste musikksmaken og er nok min største fan 😎

Er du nysgjerrig på sangen Ask hører på? 😉 

Sjekk ut på SPOTIFY



 

En fantastisk dag!

Dette har vært en fantastisk fin dag! 😀

Den startet med skikkelig regnvær og avsluttet med å bære sønnen min Ask sovende rett fra bilen og rett opp i seng. Han sover fortsatt som en stein. Det ble en lang dag for en gutt på 4. 😉

Siden regnet plasket sånn ned ute bestemte vi oss for å kjøre til Leos lekeland. Mens Ask sover i bilen på vei inn tok jeg fram mobilen og spurte fetteren hans på 13 om han ville være med, og det ville han. Senere når vi kjører over bybrua i Stavanger for å hente fetteren våkner Ask. Jeg spør om han kan se hvor vi er. Enda så trøtt han var så kom det et klart svar, JA! Og så kom det et navn ganske spontant etterpå, RUBEN! 

Resten er historie! 😉



 

Sjekk gjerne ut mitt tidligere innlegg: Pappa... hva er det? Tisser du?

Facebook: Redder fra Innsiden

 

#familie #fettere #motivasjon #helse #hverdag #hverdagsliv #redder #redderfrainnsiden

Alt som kan gå galt...

Enkelte dager føler jeg at jeg bare går rundt i ring. Aner ikke hvilken retning jeg skal peile ut. Smertene ruler og tankene svirrer.

For meg er det da bare én ting som er riktig å gjøre...

Det er å møte stormen! Det er smertefullt og vondt, men også det eneste riktige. Effektivt er det også, selv om det føles som verst akkurat der og da midt i øyet av stormen.

Det dummeste man kan gjøre er å rømme. Samme hva du rømmer fra vil det på et eller annet tidspunkt innhente deg.

«Alt som kan gå galt, går galt» - Murphys lov

Det er jo egentlig et spøkefullt uttrykk, men det ligger likevel noe i det...

Så... 

Det er det bedre å forberede seg på storm og gi den en skikkelig god takling enn å rømme med halen mellom beina!

 

Sjekk gjerne ut mitt tidligere innlegg: Pappa... hva er det? Tisser du?

Facebook: Redder fra Innsiden

 

#trening #motivasjon #helse #kronisk #syk #coloplast #hverdag #hverdagsliv #normalisering #redder #redderfrainnsiden

 

Dagens joggetur

GJENNOMFØRT 😎

Ingen smerter i rygg eller mage! 😃

Kan du kalle det å rydde å trene?

Det enkle svaret på er:

JA!!

Nå er jeg akkurat ferdig å rydde uteboden. Det blir jo fort litt løft her og der i ulike tyngder og vinklinger på kroppen. Bæres og løftes inn i bilen og så løftes og kastes det ut av bilen på dynga. Pulsen stiger langt over hvilepuls, så er ikke det en form for trening så vet ikke jeg...?

Ha er din mening? 

Når er det lov å kalle det trening og ikke lov?

Eller må jeg stå på hodet for å for kalle det trening...



 

Sjekk gjerne ut mitt tidligere innlegg om å leve med kateter: Pappa... hva er det? Tisser du?

Følg me på Facebook: Redder fra Innsiden

#trening #motivasjon #helse #kronisk #syk #coloplast #hverdag #hverdagsliv #normalisering #redder #redderfrainnsiden

Vil du følge meg på Facebook?





 

Bilder på veggen av turbokid

Har fått redigert, skrevet ut og hengt opp bilder av guttungen 😃

"Danskene" - Lillebrodern (min) + samboern og nevøen har også klart å lure seg opp på veggen 😊

Har mekka meg noen bilder til leiligheten

Tenkte jeg måtte få opp noen bilder i leiligheten min. Så da fant jeg fram noen bilder jeg tok i Danmark i fjor. Redigerte bildene og kjøpte meg noe rimelige bilderammer på Ikea.

Sånn ble resultatet (bildene har noen forstyrrelser/refleksjoner siden jeg har tatt bilde av bildet i rommet):

DCIM\100GOPRO




 

Sjekk gjerne ut mitt tidligere innlegg om å leve med kateter: Pappa... hva er det? Tisser du?

Følg gjerne bloggen min også på Facebook: Redder fra Innsiden

#trening #motivasjon #helse #kronisk #syk #coloplast #hverdag #hverdagsliv #normalisering #redder #redderfrainnsiden

 

 

Sportsklokka...


For litt over 1 år siden gikk jeg til innkjøp av en «sportsklokke», Fitbit Charge. Det var mitt første steg mot en mer aktiv hverdag.

Det var veldig fint å få registret og dokumentert antall skritt, km og puls. For hver økt jeg hadde og totalen pr. døgn. Det var enkelt og alle data ble automatisk lagret på iPhonen.

Mitt utgangspunkt med en «sportsklokke» som denne var faktisk først og fremst det å få bevist overfor meg selv at jeg utrolig nok ikke var så lat og lite aktiv som jeg kunne bli fortalt og ikke minst gjennom diverse type media (TV, Facebook, blogger etc.).

Selvfølgelig, hvis du kun ligger eller sitter på sofaen dagen lang, ja da blir det lite aktivitet. Men, jeg vil påstå og mene at de færreste gjør det. Så sant du ikke har en alvorlig sykdom som gjør deg sengeliggende eller bort i mot sengeliggende. 

For tenk gjennom hva du egentlig kan komme til å gjøre i løpet av en dag.

Det kan være: en tur i butikken, en tur på handlesenter, på besøk til noen, gå på do, dusje, rydde i/utenfor hjemmet, støvsuge, tørke støv, vaske opp, gå tur med hunden (hvis du har), leke inne/ute med barn/barnebarn, vanne blomster inne/ute etc etc etc. Dette er mange små ting, men mange små ting gir likevel en total. Du vil bli overrasket over hvor mange skritt og antall km du faktisk kan komme til å gå i løpet av 1 døgn. Noen av aktivitetene kan til og med gi økt puls? Har du feks. barn øker selvsagt aktiviteten en god del ekstra.

Hva er så poenget mitt med dette?

Jeg for min del fikk en økt motivasjon til mer aktivitet fordi jeg fikk bevist for meg selv, av en sportsklokke, at jeg faktisk var og er ganske så aktiv i løpet av 1 døgn. Jeg fikk motbevist at jeg bare satt på rompa og gjorde ingenting. Altså motbevist meg selv! 

Jeg var allerede godt i gang med aktivitet. Neste steg ble ganske enkelt. Det var å sette meg et litt større mål for dagen. Bedre med et lavere oppnåelig mål enn et for stort mål som jeg kunne risikere å ikke oppnå og ende opp med en følelse av å ha mislykkes.

Jeg kunne eks. begynne med å øke antall skritt til 1000 eller 1 km mer pr. døgn. Gjorde meg opp noen tanker rundt hva som må til for å få det til. Jeg fant fort ut at det var ikke så mye som skulle til. Valgte jeg å gå en tur en dag blåste jeg målet den dagen. En kjempegod følelse. Det skjedde oftere og oftere. Jeg økte ikke målet for antall skritt/km pr. døgn før jeg lå stabilt på eller noe over over tid. Til tider økte jeg også så enkelt som intensiteten på de hverdagslige tingene for å heve pulsen noe. Vips så nærmet jeg med et nivå tilnærmet en treningsøkt.

Jeg har selvsagt en fordel av å være pappa til en gutt på 4 år. Han krever sitt og har et ganske så høyt aktivitetsnivå i løpet av en dag. Det blir mye lek inne og ute. Mange turer ute og i skogen. Antall km og økt puls blir på en fint nivå disse dagene vi er ute. Det blir fort klatring, løping, jaging og herjing. For han er alt lek og moro, det er det garantert for meg også, men det blir en god treningsøkt i en boble fylt av lek og moro.

Så tilbake til poenget. Ikke sett lista så høyt at du allerede mister motivasjonen før du i det hele tatt har begynt. Sett lista på et nivå som passer deg, ikke hva alle andre mener og synes du skal og bør gjøre. Kanskje er du allerede i en god del mer aktivitet enn du egentlig tenker over...

Begynn i det små, ikke ta deg vann over hodet! Drit i hva alle andre skulle mene om hva du bør og må gjøre!

Fitbit´en gikk til slutt i oppløsning og er nå byttet ut med en Apple Watch. Jeg har fått meg gode joggesko og ikke minst gode og behagelig treningsklær. Lista mi er nok fortsatt veldig lav i forhold til mange aktive atleter, men så er ikke målet mitt å løpe raskest eller se sterkest ut. Målet mitt er en jevnt over bedre form. Alt annet er en bonus! Behøver ikke stoppe der, men det er der hvor jeg er akkurat nå. 

Ha en strålende dag!

Sjekk gjerne ut mitt tidligere innlegg om å leve med kateter: Pappa... hva er det? Tisser du?

Følg gjerne bloggen min også på Facebook: Redder fra Innsiden

#trening #motivasjon #helse #kronisk #syk #coloplast #hverdag #hverdagsliv #normalisering #redder #redderfrainnsiden

 

 

Dagens treningsøkt...

Jeg har akkurat kommet ut av dusjen etter en god treningsøkt og er så fornøyd! 😁

Jeg er ikke redd for å bli sliten, det kan faktisk være en god følelse!

Jeg er ikke heller ikke redd for å få vondt, det kan faktisk være en god følelse det og!

Jeg er likevel redd for å få vondt, bli sliten og slått ut. Ikke på grunn av treningen, men fordi jeg har en sykdom som gir smerter og ubehag og som til tider kan føre til utmattelse.

Jeg er redd for at når jeg trener trigger jeg smerter relatert til sykdommen. Det er en vond erfaring jeg har med meg. Jeg har i det ene øyeblikket lagt ut på joggetur og i det neste øyeblikk ligger jeg i ambulansen på vei til sykehuset med forferdelige smerter og der kunne jeg bli liggende fra noen dager til en uke.

Nå det siste året har jeg «tatt sjansen» på å trene. Jeg har funnet mitt tempo. Det som funker for meg.

Jeg driter lang vei i hva alle de såkalte «ekspertene» mener om trening og kosthold. Hvordan du skal trene. Hvordan du skal spise. Det finnes sikkert tusen fasiter på hvordan det skal gjøres. 

Jeg tenker at det viktigste er å komme i gang. Begynne i det små. Lage og sette seg noen realistiske og overkommelige mål. 

Det har jeg gjort. Jeg har brukt naturen som min treningsarena. Frisk luft og yrende dyreliv. Noen ganger har jeg bare gått en tur i skogen eller på stranden. Det har fungert hele året.

I dag har treningsøkten vært en variasjon mellom først gå et lengre stykke for å bli god og varm i kroppen før jeg avsluttet med en kombinasjon mellom å jogge og løpe. Løpinga tar jeg det fortsatt litt forsiktig med siden jeg også har en prolaps nederst i ryggen. Det er ikke så lenge siden sist jeg var på joggetur og poff så strålte det nedover begge beina og smerter i nederst i korsryggen.

Nå har jeg fått meg noen gode joggesko med god dempning som avlaster godt når jeg jogger eller løper. I tillegg velger jeg som sagt å gå et godt stykke for å bli god og varm, før jeg jogger eller løper den siste distansen. Fordelen med å løpe til slutt er jo også at hvis ryggen skulle svikte så er det i enden av løypa og ikke i begynnelsen. 😉

Nå slapper jeg av i sofaen med en god følelse og ser på en Beatles dokumentar på NRK2. Kanskje får jeg også noe inspirasjon til neste studioprosjekt 🎸🎤

Tenker jeg etter hvert vil legge ut noen oppdateringer fra mine treningsøkter og si litt om hvordan jeg velger å gjøre det. Jeg er ingen ekspert, men å ta seg vann over hodet funker sjeldent bra.

Ha en fin kveld! ☺️

 

Sjekk gjerne ut mitt tidligere innlegg om å leve med kateter: Pappa... hva er det? Tisser du?

Følg gjerne bloggen min også på Facebook: Redder fra Innsiden

#helse #kronisk #syk #coloplast #hverdag #hverdagsliv #normalisering #transistor #penicillin #redder #redderfrainnsiden

 

Hva har en transistor, penicillin og et kateter til felles?

Jeg har alltid vært opptatt av det som er nyskapende og som kan gjøre hverdagen vår enklere. Kommer det nye produkter eller oppgraderinger må jeg teste det ut.

Eier jeg et produkt følger jeg godt med på om det kommer ut nye og bedre funksjoner. For meg gjelder dette feks. iPhone og iPad, type produkter som vi har blitt helt avhengig av i hverdagen. 

Det er avanserte datamaskiner som kan brukes langt utover det det nok var tiltenkt i utgangspunktet. De fleste bruker disse til å ta bilder, diverse web-tjenester og til sosiale medier og selvsagt som telefon og videosamtaler.



Men! disse produktene er også fullverdige datamaskiner på høyde med en PC eller en Mac. Jeg for min del har flyttet mange av mine oppgaver som jeg tidligere utførte på en PC eller en Mac over på iPaden og til og med over på iPhone. Det er feks. tekstbehandling, regneark, regnskap, bilderedigering, lydredigering, web-tjenester, bank og helsetjenester, også noen spill da. De tunge lyd og bilde/video-redigeringene har jeg overlatt til Mac'en.

Jeg vil ha det siste og nye, men ikke til en hver pris. Jeg foretrekker å utnytte fullt ut det potensiale jeg har i produktet og utstyret jeg har fra før. 

Først leser jeg meg masse opp om det nye produktet for å finne ut om dette er noe for meg. Om den kan tilføye meg noe nytt og forenkler prosesser og arbeidsflyt (seriøst eller hobby). Jeg finner informasjon fra produsenter og utviklere, men kanskje det viktigste av alt... hva folk selv sier og skriver om produktet. Da er diverse forum, blogger og Youtube veldig nyttige verktøy!

Et annet teknologisk område som jeg er veldig opptatt av og ikke mist avhengig av er innenfor medisin. Alle mennesker på hele kloden er avhengig av nytenkning, utvikling og forbedring innenfor dette feltet. Det er livsnødvendig!

Det er to område som jeg ønsker å sidestille som har vært ufattelig viktige for menneskeheten:

TRANSISTOR og PENICILLIN

Penicillin (oppdaget tilfeldig i 1928): 

"Alexander Fleming oppdaget i 1928 tilfeldig at penicillin ble utskilt fra soppen Penicillium chrysogenum (tidligere kalt Penicillium notatum).

I 1938 begynte en gruppe biokjemikere ved universitetet i Oxford å studere penicillin. Da andre verdenskrig brøt ut, fikk dette arbeidet større viktighet og mer ressurser. I 1941 gjorde gruppen sine første forsøk på mennesker. Det var nå klart at penicillin var et svært lovende legemiddel, men det var vanskelig å produsere tilstrekkelig store mengder av det. En forskergruppe i USA fant i 1941-1943 en stamme av penicillinum-soppen som produserte mer av legemiddelet. En annen amerikansk gruppe utviklet i 1941-1944 teknikker for produksjon i stor skala." (ref. Wikipedia)

Vi alle vet hvor viktig Penicillin er for menneskene i dag. Jeg for min del hadde aldri overlevd en urinveisinfeksjon, i hvert fall ikke en nyrebekkenbetennelse hvis det ikke var for noe som for oss er en selvfølge i dag, penicillin. På dette område skjer det også stadig en viktig utvikling og forbedring.

Transistoren (oppfunnet i 1947 av de tre ingeniørene William Shockley, John Bardeen og Walter Battain ved Bell Labs)

Hadde det ikke vært for denne lille komponenten så kunne du glemt tanken og muligheten for å gå med feks. en iPhone i lomma, en avansert datamaskin med telefon, den hadde aldri eksistert! Jeg klarer i hvert fall ikke forestille meg hvor stor iPhonen hadde vært hvis den var utviklet på teknologi før transistoren ble oppfunnet. Kanskje du kan se for deg en høyblokk eller en skyskraper... Den ville vært gigantisk!!

   VS   
 

Den revolusjonerende industrien hadde ikke vært den samme hvis det ikke var for denne lille komponenten. Vår levemåte og hverdag ville vært noe helt annen en den vi er vant til.. Vår verden ville sett helt annerledes ut!

Hadde det ikke vært for penicillin og transistoren hadde vår verden, måten vi lever på og kjenner den i dag sett helt annerledes ut... prøv å se for deg hvordan livet på jordkloden ville sett ut uten disse to opptagelsene og oppfinnelsene...

Så tilbake til et område som for meg derfor er like viktig, det er et kateter. En slange som føres gjennom urinrøret og helt opp og inn i blæren. Med dette kateteret kan jeg tømme blæren fullstendig. Hadde det ikke vært for denne oppfinnelsen og ikke minst utvikling og alle de forbedringer som er gjort for at vi kan bruke et kateter selv. Hjemme på toalettet, på besøk eller på byen. Tidligere var det forbeholdt helsepersonell å utføre denne jobben.

Nå kan jeg gjøre dette helt selv. Det er helt normalt for meg og jeg har alltid, til en hver tid med meg et kateter på "innerlomma". På byen har jeg faktisk kateter liggende i jakkelomma. 😉 De første katetrene var faktisk laget av et glass-rør... jeg tørr ikke tenke tanken på hvor smertefullt det må ha vært å bruke og ikke minst hvor lite praktisk det var... hjeeeeeeelp!! 😳

Jeg bruker fast et kateter i dag (som det på bildet over) som ligger i en hylse/pakning i sterilt vann på størrelse med en e-sigarett. Jeg ble faktisk tatt på fersken for å røyke e-sigarett på do av en medpasient på sykehuset tidligere i fjor. 😱 Men! jeg kunne berolige mannen med at jeg ikke hadde røykt e-sigarett. Det var bare et kateter han hadde sett meg holde i hånden på vei inn til do. Jeg skulle bare tømme blæren, jeg tissa på do! 😉

Hva har så en transistor, penicillin og et kateter til felles? Nytenkning og oppfinnsomhet som gjør hverdagen enklere og ikke minst tryggere!

Når det kommer et nytt helserelatert produkt på markedet som kan gjøre min hverdag enklere og tryggere venter jeg like spent som om jeg venter på et nytt produkt eller programoppdatering fra Apple! 😎

Jeg venter i spenning! 😎

 

Sjekk gjerne ut mitt tidligere innlegg om å leve med kateter: Pappa... hva er det? Tisser du?

Følg gjerne bloggen min også på Facebook: Redder fra Innsiden

#helse #kronisk #syk #coloplast #hverdag #hverdagsliv #normalisering #transistor #penicillin #redder #redderfrainnsiden

Fridag 😁

Vi tok oss fri fra barnehagen og stakk til Leos Lekeland 😁

Jeg er så sulten og Ask vil bare leke!! 😅🍔🌭🥓🍕😅

Ga meg faen ikke!

Jeg er så fornøyd!

I godt over ett år nå har det bydd på en god del utfordringer. Det er ikke til å legge skjul på at det for det meste har handlet om sykdom. Med mye smerte, noen saftige infeksjoner og innleggelser. Det ble flere turer på operasjonsbordet enn planlagt.

Det har til tider vært veldig tøft og noen tårer. Det er også en annen side jeg ikke har skrevet noe om og som jeg ikke kommer til å utdype noe mer enn at jeg også har vært igjennom et samlivsbrudd. Noe som er like tøft for alle som går igjennom det, jeg er ikke noe unntak!! Dette har også vært en tøff prosess som man bare må bruke tiden til hjelp og komme seg gjennom.

Brudd pluss sykdom ble veldig mye på en gang, nesten for mye, men jeg overlevde! 😉

Jeg ga ikke opp!

Allerede i 2016 satte jeg meg noen mål jeg hadde et ønske om å nå. I begynnelsen av 2017 skrev jeg ned konkrete mål jeg skal oppnå og gjennomføre i løpet av 2017.

Jeg unnlater meg å fortelle hvilke mål jeg ikke har oppnådd (så langt), men forteller heller hva jeg har fått til?

  • Den største oppnåelsen og det som jeg var nære på å tro var umulig å gjennomføre... Kanskje mulig med flere år i hard sparemodus... ikke bare bare å få til på uføretrygd og litt jobb på si... Men! Jeg har endelig flyttet ut av leiligheten jeg har leid ett år og flyttet inn i min egen leilighet til odel og eie! Jeg har kjøpt meg bolig! Mye av drivkraften kom nok fra at det var en selvfølge at jeg skulle kjøpe og eie egen bolig. Det så i en periode noe mørkt ut, men jeg klarte det. Jeg og sønnen min har nå bodd i vår egen bolig siden mai. Jeg er så fornøyd! Ikke minst merker jeg det på sønnen min som også er kjempefornøyd med eget rom!😃

 

  • Jeg har også trent det siste året. I mitt eget tempo uten å gå for hardt ut og miste all motivasjon har jeg oppnådd mer styrke og ikke minst bedre kondisjon. Treningsarenaen min har ikke vært på et treningssenter, men ute i naturen. I skogen og nær ved sjøen. Hele året. Motivert av frisk luft og yrende dyreliv. Nå har jeg kjøpt nye treningsklær og sko, i går faktisk, for å heve nivået på treningen enda et hakk. Dette kombinert med mindfulness og enkle yogaøvelser har virkelig gjort susen. Jeg er i bedre form enn jeg har vært på mange år! 😃😎

 

Det har vært hardt arbeid, svette, blod og tårer og tøffe prioriteringer (som feks legge om studio-virksomheten) som har gjort at dette var mulig. Og hadde det ikke vært for bedre helse i form av trening og selvsagt god støtte og support fra familie, venner og bekjente, hadde det vært mye vanskeligere å tråkke meg igjennom 2016 og 2017. Det har også vært en enorm forståelse langt utenfor familien som det bare er til å bøye seg i støvet av. Virksomheten min hadde ikke fungert om det ikke var for den enorme forståelsen for at sykdommen min ga noen ekstra utfordringer på bekostning av kundene.

Jeg har under deler av perioden og spesielt senere tid også møtt på enkeltpersoner som har gitt meg en kamp jeg helst ville vært uten og som har vært helt unødvendig. Personer som viser null nåde, mangel på empati og lever på ren kynisme og utnyttelse. Disse menneskene har vært noe av det værste jeg har møtt på. Mye verre enn sykdom og samlivsbrudd. Det har vært noe ekstra storm nå den siste tiden på oppløpssiden. Men! som det ikke var umulig å komme seg helskinnet gjennom. Jeg lar meg ikke tråkke på og står opp for meg selv og ikke minst sønnen min. Kødder du med meg kødder du med sønnen min, og kødder du med sønnen min... Du kødder ikke med en pappa, for å si det sånn! 😉

Nå! Akkurat nå! Har jeg det veldig bra! Helt fantastisk faktisk! 😃

Jeg nyter ny tilværelse i egen bolig! Min bolig! Sykdom kan jeg ikke gjøre noe med, men med trening og god balanse i livet ser det veldig lyst ut.

Stormene og den eviglange «helvetesuka» har gitt meg en enorm erfaring og styrke som gjør at det som vil komme av nye stormer... 

BRING IT ON!! 👊😉

 

Tidligere innlegg:

Pappa... hva er det? Tisser du?
Å faen, dette sitter langt inne... Ufør

Følg gjerne bloggen min også på Facebook: Redder fra Innsiden

#Normalisering #Hverdag #Kronisk #penger #økonomi #RedderFraInnsiden #Dagkirurgisk #Coloplast #Redder #blogg #Helse #ufør

 

 

 

Mitt lille handikapp!

Med stormskritt nærmer det seg nå sommer og ferietid. Det kan by på lengre dagsturer og ikke minst reiser, og da kreves det god planlegging. Har du barn er det også viktig å ha på plass så gode rutiner som mulig, for liten og for stor. Det er i hvert fall viktig for meg.



For ikke så lenge siden... Det var en lørdag og det var Pinse. Jeg satte meg i bilen og hadde kjørt ca 10 mil hjemme i fra. Jeg skulle ut å handle diverse ting. Trafikken begynner å låse seg og etter hvert står det nesten bom stille i begge retninger. Så kjenner jeg at nå er det på tide å gå på do. Ser på klokken... Tiden har flydd. Jeg har allerede holdt meg noe lenger enn jeg bør og som er bra for meg, men tenkte jeg skulle vente med å gå på do til jeg kom fram til Kvadrat kjøpesenter. Mens jeg står i kø, bom fast på motorveien opptager jeg at jeg har glemt igjen mannebagen hjemme. Denne har jeg alltid kateter og håndsprit liggende i. Nå sitter jeg der i bilen uten kateter. Et godt stykke hjemme i fra. Uten mulighet til å gå på do og «tisse». Uten mulighet til å kjøre hjem og hente kateter. Hva skal jeg gjøre nå?? 



Kjenner jeg blir litt stressa og småbekymret...

Etter en stund kommer jeg endelig fram til Kvadrat, finner en parkeringsplass og googler meg fram til 2 apotek som skal finnes inne på senteret, Vitusapotek og Apotek 1. Jeg har resept på kateter så tenker jo egentlig at dette kan løse seg ganske raskt og enkelt. Det er bare å hente ut.

Først går jeg til Vitusapotek, men de svarer ganske raskt på at dette har de ikke på lager. Apoteket var også ganske lite. Jeg skynder meg til neste apotek, Apotek 1. Det er stort og jeg ser de har utvalg akkurat som på hvilket som helst annet apotek i byen. Etter å ha ventet en stund på min tur til resept-skranken sier jeg at jeg trenger kateter. Jeg har glemt kateter hjemme og er i en litt kjip situasjon. Hvilken type kateter betyr ingenting så lenge det er for menn. Damen i skranken går for å finne kateter. Da hun kommer tilbake sier hun at de kun har kateter for kvinner på lager. I et lite øyeblikk tenkte jeg at kanskje jeg bare må prøve det... For jeg ble litt paff. Hun sa jeg ikke kunne forvente å få kjøpt kateter på dette apoteket siden det var på et kjøpesenter. Det var ikke så mye å gjøre med det, men jeg tenkte for meg selv at dette var en noe dårlig unnskyldning... De hadde ellers et stort og godt utvalg av reseptbelagte medisiner. Tenker på alle de tusener mennesker som besøker dette handlesenteret hver eneste dag gjennom hele året? De hadde flere skranker for resept-utlevering. 

Jeg slet virkelig. Hva skal jeg gjøre nå? Det er første gang jeg virkelig har fått kjenne på handikapet mitt. At jeg har en blære som er dau. Den reagerer ikke når den får beskjed om å skvise seg sammen og presse urinen ut. Blæremuskelen er dau! Trafikken ute står fortsatt bom stille!! Den har egentlig bare akkurat begynt. Alle skal på hytta på en og samme tid. DET ER PINSE!!

Til slutt kommer jeg på at det er jo et apotek på Stavanger universitetssykehus og det er åpent en liten stund til. Jeg setter meg i bilen og kjører i sneglefart til sykehuset. Ser på klokka og har ca 1 time på meg. Sprengt og vondt i magen. Da jeg endelig kommer fram går pinsekøen fra motorveien og helt inn til parkeringshuset til sykehuset. Uansett, jeg har endelig kommet fram og parkert bilen.

Skynder meg opp til apoteket. Jeg tenker på veien opp trappene at hvis de ikke har kateter her heller så er jeg i det minste på et sykehus. Da må i så fall neste stopp bli akuttmottaket. De må i hvert fall kunne hjelpe en stakkars tissatrengt dude i nød.

Endelig finner jeg et apotek som har kateter. Får pakken og skynder meg i full hast på do. 

«Den opplevelsen», endelig kan jeg «tisse». For en følelse! For en lettelse! Dagen er redda!

Endelig kan jeg gjøre det jeg egentlig skulle denne dagen. Endelig kan jeg handle inn ting og tang.

Denne blemma skal jeg ikke ut for igjen. Jeg skal alltid ha en backup liggende i bilen. Kanskje viktigst av alt? får jeg et innfall må jeg heller stoppe opp litt før jeg skynder meg av gårde.

Det går som regel bra. Denne gangen fikk jeg kjenne litt ekstra på handikappet mitt. Det synes ikke på utsiden og jeg tenker ikke til vanlig på at jeg har et handikap. Men, noen ganger trenger jeg en påminnelse. 

Kanskje greit at jeg fikk denne påminnelsen nå rett før sommer og ferietid. Nå kommer jeg til å være godt forberedt før jeg og sønnen min legger ut på tur! 


 

Når du ser meg eller andre gå inn på et handikaptoalet hver så snill og ikke send oss stygge blikk som om vi gjør noe straffbart. Eller demonstrere ved å riste og dra i håndtaket til toalettet. Jeg for min del er avhengig av handikaptoalettet for å kunne føre inn kateteret på en best mulig steril og skånsom måte og ja det tar litt lenger tid. 

NB! Det er mange som ser friske ut på utsiden, men som har en helt annen historie på innsiden. Vær så snill og ikke døm, skinnet kan bedra 😉

Tidligere innlegg:

Pappa... hva er det? Tisser du?
Å faen, dette sitter langt inne... Ufør

Følg gjerne bloggen min også på Facebook: Redder fra Innsiden

#Normalisering #Hverdag #Kronisk #penger #økonomi #RedderFraInnsiden #Dagkirurgisk #Coloplast #Redder #blogg #Helse #ufør

 

 

 

 

Klargjort for sommern

Godt å være hjemme! 😃



Jeg er litt gul og blå der nede (heldigvis for en kort periode 😜), men så har jeg fått byttet ut 2 slanger inne i magen til noen kortere og med et mykere og bedre materiale. Blæra har fått sine 300 enheter med botox. 🔩🔧

Nå er jeg klargjort for sommeren! 😎

Bilen neste... 😉

Klar for botox og stent

Nå er det rett før jeg skal inn til operasjon. Jeg blir liksom aldri helt vant til dette. Selv ikke etter at jeg har kommet ut av telling på hvor mange behandlinger det har blitt de senere årene. 😷😴🤘

Utvask og blodig

Håper jeg er i mål nå med utvask av en leilighet jeg har leid og skal overlevere. Har vasket meg til blods. Ganske så rødt det som nå kommer i doskålen når jeg later vannet. Håper det snart ser bedre ut.

Titt tei, det er fortsatt liv i meg ;)

Det er nå en liten stund siden jeg har kommet med oppdateringer. Jeg har rett og slett brukt mye tid på å rydde i det fysiske og psykiske kaoset i "rommet". Det er fortsatt noen viktige detaljer som må på plass før jeg er i mål. I hvert fall i denne i omgang.

2017 har vært preget av å ta kontroll og rydde plass til det gode og fornuftige i livet. Skape rom for oppnåelse av mål og drømmer.

Med et lite hint handler dette for meg om å rydde og lage plass for et liv med kronisk sykdom med daglige smerter og at jeg er pappa med delt omsorg.

Jeg vil komme tilbake til hvilke grep jeg har tatt og hvilke fantastiske resultater dette har gitt meg! 

Det er et siste kaos i "rommet" det må ordnes opp i og må brukes noe mer tid på. Det skjer mye bra i livet mitt, men dette overskygger dessverre noe og er altfor viktig til å la gå. Det føles litt som siste distanse mot mål etter et lang maraton.

Drøm stort - tenk stort - ingen drømmer er for store til å gjennomføres 👊💪😉

Manipulerende og kontrollerende

Jeg liker å tro det beste om mennesker.

Nå lurer jeg likevel på om det noen ganger er bedre å gjøre det motsatte... Heller bli positivt overrasket når jeg tar feil. Da vil jeg i det minste få mange positive overraskelser, for jeg har fortsatt tro på det gode mennesket.

Samtidig slippe å bli overrasket av...

Når du er sliten i kropp og sjel blir noen kamper rett og slett for tunge å ta. Enda vanskeligere blir det når du har med manipulerende og kontrollerende mennesker å gjøre. Du er allerede i en sårbar posisjon og det vet disse menneskene å utnytte. Det er mangel på empati, de bare kjører på til du gir opp. Det værste er at disse menneske i tillegg sover godt om natta.

Jeg har vært ganske frustrert og irritert en stund nå. Nå er jeg bare sint.

Jeg er erklært behandlingsudyktig...

Har jeg ikke følt meg jævlig før, så gjør jeg det i nå!

Helsevesenet har erklært meg behandlingsudyktig. De har mistet troen på meg. De nekter å gi meg behandling. Det offentlige ønsker ikke lenger bruke penger på meg. De har gitt meg opp!

Ikke fordi det ikke finnes tilbud om behandling. Det er fordi jeg til tider mister motivasjon og synes det er vanskelig å se lys i enden av tunnelen. Jeg synes sykdommen og livssituasjonen min er helt for jævlig og vanskelig å leve med. Demonene henter meg ofte inn, noen ganger oftere enn jeg klarer å fylle på med nytt mot som gjør meg motstandsdyktig.



Det jeg skrev over er bare delvis sant... for jeg er BEHANDLINGSDYKTIG! Det er heller ikke lite penger det offentlige bruker på meg i form av behandlinger. Min sykdom ligger i urinveiene.

Men! Realiteten er helt annerledes for mennesker som uheldigvis ikke har feks samme sykdom som det jeg har. De blir behandlet som om de er skyldig sin sykdom.

Jeg kjente det vrei seg inne i meg da jeg så Petter uteligger: Fra gata til Nordkapp episode 9 av 10.

Der Thomas får problemer med å få dekket nødvendig behandling fordi helsevesenet har mistet troen på han og har erklært han behandlingsudyktig. Det offentlige ønsker ikke bruke mer penger på han. Nå endte dette heldigvis godt, han fikk behandlingsplass, men det på tross av at det offentlige ikke vil bruke mer penger på han.

Jeg tenker... hva hvis dette hadde skjedd meg? Kunne dette skjedd meg eller andre med "normale" sykdommer? eller skjer dette Thomas fordi hans sykdom og diagnose er rusmisbruker?

Det er rett og slett umenneskelig behandling! 

Det helt greit for det offentlig og helsevesenet at jeg kan møte på motgang med sykdommen min. Trenger jeg det får behandling for å takle motgang. Jeg får hjelp hvis jeg går på trynet. Hjelp til å ruste meg opp for å takle sykdommen. Jeg kan enkelt og greit be om hjelp, det stilles ingen krav. Det vises omsorg, medfølelse og forståelse for at det er tungt, vanskelig og til tider forferdelig å leve med kronisk sykdom.

La nå rusmisbrukere bli sidestilt og få samme rettigheter som andre "normale" syke og kronisk syke mennesker. 

Jeg hadde følt meg uverdig hvis jeg hadde blitt gjort behandlingsudyktig. Mistet retten på behandling fordi jeg ikke takler sykdommen og livssituasjonen min godt nok.

 

Tidligere innlegg:

Pappa... hva er det? Tisser du?
Å faen, dette sitter langt inne... Ufør

Følg gjerne bloggen min også på Facebook: Redder fra Innsiden

#Normalisering #Hverdag #Kronisk #penger #økonomi #RedderFraInnsiden #Dagkirurgisk #Coloplast #Redder #blogg #Helse #ufør

klar for operasjon

Nå er jeg snart klar for operasjon. Venter bare på å få snakke med legen og så er det på an igjen 😉😷

Brrr for en Herlig dag!!



Har hatt en fantastisk dag med Ask i dag ☺️ Først en tur til Brusand og Ask fikk seg et bad brrrr Tror jeg frøys mer enn han gjorde bare ved å se på 😅 Så ble det til Sokndal på middag og lek i hagen til bestemor og bestefar. Til slutt avsluttet dagen på jakt etter bjørnehi i Kiellandskogen i Egersund. Vi fikk et blidere møte med noen bittesmå andunger 😉 En nydelig dag og fin avslutning på helgen! ☺️☀️




Tidligere innlegg:

Pappa... hva er det? Tisser du?
Å faen, dette sitter langt inne... Ufør

Følg gjerne bloggen min også på Facebook: Redder fra Innsiden

#Normalisering #Hverdag #Kronisk #penger #økonomi #RedderFraInnsiden #Dagkirurgisk #Coloplast #Redder #blogg #Helse #ufør

 

Tok en dobbel...

 

Formen er fortsatt stigende. Jeg tok en dobbel dose antibiotika i går kveld ved et uhell... kanskje ga det en ekstra killer-boost 😉😜 

Tenker jeg må komme meg ut på tur i frisk luft i dag å. Vet ikke helt hvor ennå... Jeg og kroppen min var veldig tilfreds etter turen i går så noe må jeg finne på...

 

Pappa... hva er det? Tisser du?
Å faen, dette sitter langt inne... Ufør

Følg gjerne bloggen min også på Facebook: Redder fra Innsiden

#Normalisering #Hverdag #Kronisk #penger #økonomi #RedderFraInnsiden #Dagkirurgisk #Coloplast #Redder #blogg #Helse #ufør

2 dager etter operasjon og en nydelig dag

Det var virkelig godt å komme seg ut ved sjøen i dag. Finnes vel knapt noen bedre medisin...? ;)

Det er bare 2 dager siden jeg ble operert, men føler meg allerede mye bedre. Kjennes også ut som at antibiotikaen slår godt an nå. Smertene avtar og formen er stigende.

Ikke minst hjelper det godt på formen med nydelig vær, frisk sjøluft, bølger som slår inn mot stranden og yrende liv fra både mennesker og fugler.

Jeg tok med meg kameraet i tilfelle jeg fant noe spennende å ta bilde av. Har lagt med noen av bildene jeg tok på stranda i dag.

 


 

 

 



 

 




 

 

 

Dette er medisin...

Det er godt å komme seg ut i frisk luft 😃

Vender snuten hjemover ;)

Jippi, jeg får reise hjem! 😀 Med åpen retur til over påsken..

De fant ikke urinlederen mellom venstre nyre og blære, så det ble med dren bare på høyre side. Regner med at det ikke var så kritisk da...

Nå venter jeg bare på å få ta ut veneflonen og så vender jeg snuten hjemover 😀

Operert i går

Ca kl. 1300 i går ble jeg operert og var tilbake på rommet igjen litt etter kl. 1800. Jeg har ikke fått snakket med noen lege enda, men alt ser ut til å ha gått greit. De har byttet stent/dren i høyre nyre og i tillegg satt inn en stent i venstre.

Jeg er vel kanskje mest glad og lettet over å ikke se noe slange som stikker ut fra kroppen i nyreområde. Med andre ord, ingen utvendig dren! JIPPI 😀

Nå er det bare å få tiden til å gå i vente på å få snakke med legen. Jeg føler meg mye bedre og har et lite håpe om å få reise hjem i dag... Ikke akkurat så mye å ta seg til her på huset...

Jaja, skal ikke klage for jeg har jo både Netflix, HBO, Spotify og Cubasis på æpaden 😀

Oppblåste nyrer, snart operasjon...

Sent i går kveld ble det tatt ultralyd av nyrene mine. Det viser seg at nyrene er mer oppblåst (hydronefrose) enn hva som er normalt for meg. Det vil si at urin som skilles ut i nyrene ikke renner fritt ned i blæren, men samles opp i nyrene. Dette er selvsagt skadelig for nyrene hvis det vedvarer over tid.

Siden jeg har en infeksjon er det ikke sikkert det er nok å bare bytte ut drenet (slangen) som ligger innvendig mellom nyre og blære. Legen snakket om at de vil legge inn et dren på utsiden fram til infeksjonen er tatt knekken på.

Jeg kjenner virkelig at det har jeg lite lyst til, så jeg håper i det lengste at legene finner det unødvendig å gjøre det. Men må de så må de!

Nå er jeg i hvert fall dusjet og klar for operasjon.

Les mer i arkivet » Juli 2017 » Juni 2017 » Mai 2017
Tom Redder

Tom Redder

41, Eigersund

Jeg lever med kronisk sykdom og har en sønn på 4 år som jeg har delt omsorg for. Denne bloggen skal være (om et forsøk på) en åpen og ærlig blogg om min hverdag, det å mestre og leve med kronisk sykdom på godt og vondt. Jeg har på mange måter et fantastisk liv, men selvsagt er det noen utfordringer jeg må ta hensyn til og prioritere ut i fra. Øverst på listen over prioriteringer troner sønnen min.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits