DNB spionerer på Uføre...

På Dineside.no kan du ikke lese at DNB spionerer på uføre. En tidligere kvinnelig elektriker som ble 100% ufør grunnet sterke smerter i hendene ble spionert på og filmet av DNB Livsforsikring.

DNB var skeptiske til at vilkårene var oppfylt. Kvinnen hadde fortalt DNB at hun måtte få hjelp av familie og samboer til å bære handleposer, gre håret, åpne dører...

I skjul filmet og loggførte DNB hvordan kvinnen levde sitt liv. DNB, sikkert i full ekstase og kan spare seg for store utbetalinger til denne uføre kvinnen, fersker henne i å bære handleposene selv ut av butikken. Hun holdt visst nok en "større kasse" og hjalp noen med kasting av byggematerialer.

MIN KOMMENTAR TIL DETTE:

Blir du ufør gir du også avkall på alle hverdagslige gjøremål livet innebærer. Sånn er det bare! Ferdig snakka!!

- Du må for all del ikke handle mat i butikken.
- Du må for all del ikke vaske og vedlikeholde boligen din. Eller bilen!
- For all del, IKKE tren! Har du en god dag, lås deg inne - bli liggende!

Det er f... ikke rart at trygdede føler seg som lovbrytere!!

Mine forsikringsselskap slapp i det minste å ta stilling til dette. Over 20 år før jeg ble ufør, ferdig utdannet og var i full jobb ble jeg nektet livsforsikring etc., samme hvor jeg søkte. Jeg ble allerede da dømt til å ha en overhengende fare for å bli alvorlig syk. På den tiden visste jeg ikke det selv en gang! Det syntes ikke på meg. Bare få år i forveien hadde jeg sluttet på bryting, men av praktiske årsaker. Jeg hadde en forhistorie fra Rikshospitalet, men var da blitt frisk i deres øyne, men i forsikringsselskapets øyne var jeg altså ikke det...

Hei fram og premier de som prøver istedenfor å dømme de nedom og hjem!!

Kanskje de uføre og andre trygdede kommer seg tilbake i arbeidslivet og forsikringsselskapene sparer penger og staten får penger i form av skatt til statskassa!

Ha en fortreffelig dag!

 

Sjekk gjerne ut mitt tidligere innlegg: Pappa... hva er det? Tisser du?

Følg med gjerne på Facebook: Redder fra Innsiden

#helse #hverdag #familie #blogg #trening #kroppspress #kronisk #barn #sykdom

More to come! ;)

Meg og denne langhåra galningen på siden (Kenneth Mydland) 🤣 holder på med noen nye prosjekter. 
Det nærmer seg...
Men! Kenneth synes nok det til tider går litt tregt i svingene, heldigvis for meg evner han å vise forståelse 😉

Sjekk ut vår siste utgivelse og kommenter gjerne 

Far & sønn i det kreative hjørnet :o)

Når guttungen ser noe han liker på NRK Super må vi gjøre akkurat det samme 😁 Gøy å være litt kreative 🤓

MØTE MED FRYKTEN

Du opplever motgang kun fordi du tåler det! Dette er mitt motto! 

Ikke undertrykk de vonde, tunge og kanskje tildels depressive tankene. La de komme, se de og la de fare. 

Det å ha et evig fokus på problemene sine tror jeg ikke er bra i lengden. Heller ikke det å bare snakke om problemer og motgang. Da tror jeg at du vil gå inn i et dypere og dypere mørke som blir tyngre å komme seg ut av. Det kan føles umulig å se lys i enden.

Ut fra min erfaring er det bedre å møte frykten. Konfrontere frykten. Ikke skyv bort eller grav den ned og håpe om at alt går over. Etter vært vil den komme til overflaten igjen og da er det kanskje enda tyngre å gjøre noe med det. Den kommer som regel fram igjen fordi et annet nytt problem har dukket opp. Da blir det kanskje dobbelt opp...

Derfor møt frykten og konfronter den. Jeg sier ikke at den da blir borte, men du har tatt et oppgjør og er mer styrket og rustet til neste konfrontasjon.

Fokuser på de positive og sterke sidene dine og hvordan du takler motgang og sykdom og fortell om det! Da tror jeg du vil oppnå en forrandring og et nytt og bedre tankemønster. Kanskje du til og med vil føle deg sterkere, friskere og får mer påfyll 😉

Du er ikke en del av sykdommen, sykdommen er en del av deg! 😉

Kommenter gjerne og fortell om dine erfaringer.

Ha en strålende dag!

 

Sjekk gjerne ut mitt tidligere innlegg: Pappa... hva er det? Tisser du?

Følg med gjerne på Facebook: Redder fra Innsiden

#helse #hverdag #familie #blogg #trening #kroppspress #kronisk #barn #sykdom

VI TRENGER MER KROPPSPRESS!

Music is what I´m living for

Gøy å være i gang igjen med nye studio-prosjekter! 🎶
Her er Brian Torgersen Innom på besøk og synger inn vokalen på en av hans nye låter jeg produserer for han! 🎶

DAGEN DA ALT BLE SNUDD PÅ HODET!

Alt som skulle til var én kommentar. En kommentar fra et voksent menneske til en tenåringsgutt.

Jeg var en 13 år gammel gutt som ikke tenkte så mye over utseende og skavanker, var trygg og fornøyd med meg selv.

Nakenbadet om sommeren med kompiser eller bare i trusa på stranda hvis jeg hadde glemt badeshortsen eller at det ikke var planlagt med et bad i sjøen.

Bade naken i sjøen var en risiko i seg selv. Følgende etterpå ble smerte og svie i bjellene mellom beina etter et uhyggelig og vondt møte med en brennmanet. Med kjølig bad i badekar, salve og tiden til hjelp så «grodde» alle sår. Egentlig en litt morsom historie å tenke tilbake på! 😉

En noe mindre hyggelig bade-historie var et møte med en voksen mann en badstue i svømmehallen i Moss. Der fikk jeg en kommentar som brant seg inn og fikk følger for flere år i etterkant. Godt inn i voksen alder.

De som kjenner meg og har vært på badeturer med meg husker kanskje at jeg alltid var rask med å ta håndkle rundt livet så fort jeg var på land. Hvis jeg ikke hadde håndkle i nærheten stod jeg med hendene foran magen. Jeg ble spurt om hvorfor jeg stod sånn med hendene foran magen eller alltid var så rask med å ta håndkleet rundt meg. Svaret de fikk og som jeg spilte på var at jeg var kald og frøys. Jeg ville heller bli ertet litt for å være frysen enn å vise magen min.

Det var egentlig bare en bagatell. Noe jeg aldri hadde tenkt over eller noen gang hatt fokus på. Et enkelt arr! Et arr etter mange store operasjoner på Rikshospitalet som barn. Et arr med historie om en gutt som hadde bodd store deler av livet sitt på Rikshospitalet. Som på den tiden fortsatt var inn og ut av sykehuset til kontroller. Feiret også bursdag på sykehuset, men fikk alltid komme hjem til jul.

Arret var riktig nok ikke fint. Men! Det visste ikke jeg før jeg ble fortalt det. Alle operasjonene ble samlet i ett og samme arr. Noe som selvfølgelig hadde betydning for utseende.

Jeg brydde meg aldri om det. Ingen av mine venner kommenterte det noe gang. Jeg kan ikke en gang huske at de sendte det et lite blikk. Kanskje var de veldig flinke i å være diskret? Ikke sikkert de la noe særlig merke til det heller. For det gjorde ikke jeg. Det var bare en del av meg. Noe som alltid har vært der.

Dagen da alt snudde var i svømmehallen i Moss. Jeg og en kamerat hadde tatt bussen inn for å bade. Jeg var så ivrig etter å komme meg ut bassenget at det jeg trodde var nøklene til garderobeskapet jeg gikk og viftet på var egentlig badeshortsen. Da jeg hadde kommet sånn ca halvveis ut i hallen spør kameraten min bak meg litt lattermildt om ikke jeg snart skal ta på meg shortsen. I neste sekund hopper jeg raskt ut i bassenget og hiver på meg shortsen. Etter å ha badet og moret oss lenge i bassenget var det inn i dusjen og så inn i badstuen. Det som skjer videre snur alt på hodet...


«Hei du, det er et stygt arr du har på magen din.» lød det fra en voksen mann mens vi sitter i badstuen.

Han mente det helt sikkert godt. Hadde han visst hva som nå foregikk inne i hode mitt i det øyeblikket ordet «stygt arr» ble sagt hadde han nok ønsket å skru tiden tilbake og ordlagt seg annerledes. Han var jo bare nysgjerrig på hvorfor jeg hadde et så stygt arr på magen.

Det førte til at jeg ca i midten av 20 årene valgte å ta en plastisk korrigerende operasjon av arret på magen. Det var mitt forsøk på å avslutte et langt sykehus-kapittel. Jeg ble veldig fornøyd etterpå. Det var bare en tynn strek igjen på magen. De hadde gjort en fantastisk bra jobb. Operasjonen fikk jeg heldigvis dekket av helsevesenet. Det forteller vel kanskje sitt?

Grunnen til at jeg forteller dette er at for meg da som en ung gutt oppfattet denne kommentaren som noe veldig negativt. Jeg ble påminnet om noe jeg ikke en gang visste selv. Jeg har et stygt arr på magen! Det syntes ikke utenpå, men jeg ble veldig lei meg og såret. I det arret var det mye historie og mange opplevelser og inntrykk fra barneavdeling på Rikshospitalet. Helt fra jeg var 2 år gammel.

Noen ganger bør man tenke seg om en gang ekstra før en kommer med kommentarer rettet mot et utseende. Du kan rett og slett sette fokus på noe som i utgangspunktet aldri eksisterte for den personen. Det at man er nysgjerrig på et annet menneske er i utganspunktet noe fint og positivt. Men, skal du vise nysgjerrighet og spørre en person ut om en sykdom eller et handikap basert på det ytre er det lov å tenke seg om en ekstra gang før du sier noe.

Dette er kanskje noe som er verd å ta med seg nå som ferien nærmer seg slutt og du er tilbake på skole, jobb eller har barn i barnehagen.

Ha en fin dag!

Og husk! Det er lov å bry seg, men det er også lov til å bruke hue 😉

 

Sjekk gjerne ut mitt tidligere innlegg: Pappa... hva er det? Tisser du?

Facebook: Redder fra Innsiden

 

#helse #hverdag #familie #blogg

Vondt, men ut!!

De siste dagene har vært litt preget av en del smerter og følelsen av å være utmattet.

Det ble en nokså lang natt med smerter og lite søvn til i dag.

Nå vil jeg gjøre et forsøk på en liten treningsøkt, om ikke annet enn å gå meg en tur. Så får jeg se underveis om det går over til lett jogging. Først og fremst få brukt kroppen litt.

A star is born

Beste musikksmak ;o)

Guttungen har den beste musikksmaken og er nok min største fan 😎

Er du nysgjerrig på sangen Ask hører på? 😉 

Sjekk ut på SPOTIFY



 

En fantastisk dag!

Dette har vært en fantastisk fin dag! 😀

Den startet med skikkelig regnvær og avsluttet med å bære sønnen min Ask sovende rett fra bilen og rett opp i seng. Han sover fortsatt som en stein. Det ble en lang dag for en gutt på 4. 😉

Siden regnet plasket sånn ned ute bestemte vi oss for å kjøre til Leos lekeland. Mens Ask sover i bilen på vei inn tok jeg fram mobilen og spurte fetteren hans på 13 om han ville være med, og det ville han. Senere når vi kjører over bybrua i Stavanger for å hente fetteren våkner Ask. Jeg spør om han kan se hvor vi er. Enda så trøtt han var så kom det et klart svar, JA! Og så kom det et navn ganske spontant etterpå, RUBEN! 

Resten er historie! 😉



 

Sjekk gjerne ut mitt tidligere innlegg: Pappa... hva er det? Tisser du?

Facebook: Redder fra Innsiden

 

#familie #fettere #motivasjon #helse #hverdag #hverdagsliv #redder #redderfrainnsiden

Alt som kan gå galt...

Enkelte dager føler jeg at jeg bare går rundt i ring. Aner ikke hvilken retning jeg skal peile ut. Smertene ruler og tankene svirrer.

For meg er det da bare én ting som er riktig å gjøre...

Det er å møte stormen! Det er smertefullt og vondt, men også det eneste riktige. Effektivt er det også, selv om det føles som verst akkurat der og da midt i øyet av stormen.

Det dummeste man kan gjøre er å rømme. Samme hva du rømmer fra vil det på et eller annet tidspunkt innhente deg.

«Alt som kan gå galt, går galt» - Murphys lov

Det er jo egentlig et spøkefullt uttrykk, men det ligger likevel noe i det...

Så... 

Det er det bedre å forberede seg på storm og gi den en skikkelig god takling enn å rømme med halen mellom beina!

 

Sjekk gjerne ut mitt tidligere innlegg: Pappa... hva er det? Tisser du?

Facebook: Redder fra Innsiden

 

#trening #motivasjon #helse #kronisk #syk #coloplast #hverdag #hverdagsliv #normalisering #redder #redderfrainnsiden

 

Dagens joggetur

GJENNOMFØRT 😎

Ingen smerter i rygg eller mage! 😃

Kan du kalle det å rydde å trene?

Det enkle svaret på er:

JA!!

Nå er jeg akkurat ferdig å rydde uteboden. Det blir jo fort litt løft her og der i ulike tyngder og vinklinger på kroppen. Bæres og løftes inn i bilen og så løftes og kastes det ut av bilen på dynga. Pulsen stiger langt over hvilepuls, så er ikke det en form for trening så vet ikke jeg...?

Ha er din mening? 

Når er det lov å kalle det trening og ikke lov?

Eller må jeg stå på hodet for å for kalle det trening...



 

Sjekk gjerne ut mitt tidligere innlegg om å leve med kateter: Pappa... hva er det? Tisser du?

Følg me på Facebook: Redder fra Innsiden

#trening #motivasjon #helse #kronisk #syk #coloplast #hverdag #hverdagsliv #normalisering #redder #redderfrainnsiden

Vil du følge meg på Facebook?





 

Bilder på veggen av turbokid

Har fått redigert, skrevet ut og hengt opp bilder av guttungen 😃

"Danskene" - Lillebrodern (min) + samboern og nevøen har også klart å lure seg opp på veggen 😊

Har mekka meg noen bilder til leiligheten

Tenkte jeg måtte få opp noen bilder i leiligheten min. Så da fant jeg fram noen bilder jeg tok i Danmark i fjor. Redigerte bildene og kjøpte meg noe rimelige bilderammer på Ikea.

Sånn ble resultatet (bildene har noen forstyrrelser/refleksjoner siden jeg har tatt bilde av bildet i rommet):

DCIM\100GOPRO




 

Sjekk gjerne ut mitt tidligere innlegg om å leve med kateter: Pappa... hva er det? Tisser du?

Følg gjerne bloggen min også på Facebook: Redder fra Innsiden

#trening #motivasjon #helse #kronisk #syk #coloplast #hverdag #hverdagsliv #normalisering #redder #redderfrainnsiden

 

 

Sportsklokka...


For litt over 1 år siden gikk jeg til innkjøp av en «sportsklokke», Fitbit Charge. Det var mitt første steg mot en mer aktiv hverdag.

Det var veldig fint å få registret og dokumentert antall skritt, km og puls. For hver økt jeg hadde og totalen pr. døgn. Det var enkelt og alle data ble automatisk lagret på iPhonen.

Mitt utgangspunkt med en «sportsklokke» som denne var faktisk først og fremst det å få bevist overfor meg selv at jeg utrolig nok ikke var så lat og lite aktiv som jeg kunne bli fortalt og ikke minst gjennom diverse type media (TV, Facebook, blogger etc.).

Selvfølgelig, hvis du kun ligger eller sitter på sofaen dagen lang, ja da blir det lite aktivitet. Men, jeg vil påstå og mene at de færreste gjør det. Så sant du ikke har en alvorlig sykdom som gjør deg sengeliggende eller bort i mot sengeliggende. 

For tenk gjennom hva du egentlig kan komme til å gjøre i løpet av en dag.

Det kan være: en tur i butikken, en tur på handlesenter, på besøk til noen, gå på do, dusje, rydde i/utenfor hjemmet, støvsuge, tørke støv, vaske opp, gå tur med hunden (hvis du har), leke inne/ute med barn/barnebarn, vanne blomster inne/ute etc etc etc. Dette er mange små ting, men mange små ting gir likevel en total. Du vil bli overrasket over hvor mange skritt og antall km du faktisk kan komme til å gå i løpet av 1 døgn. Noen av aktivitetene kan til og med gi økt puls? Har du feks. barn øker selvsagt aktiviteten en god del ekstra.

Hva er så poenget mitt med dette?

Jeg for min del fikk en økt motivasjon til mer aktivitet fordi jeg fikk bevist for meg selv, av en sportsklokke, at jeg faktisk var og er ganske så aktiv i løpet av 1 døgn. Jeg fikk motbevist at jeg bare satt på rompa og gjorde ingenting. Altså motbevist meg selv! 

Jeg var allerede godt i gang med aktivitet. Neste steg ble ganske enkelt. Det var å sette meg et litt større mål for dagen. Bedre med et lavere oppnåelig mål enn et for stort mål som jeg kunne risikere å ikke oppnå og ende opp med en følelse av å ha mislykkes.

Jeg kunne eks. begynne med å øke antall skritt til 1000 eller 1 km mer pr. døgn. Gjorde meg opp noen tanker rundt hva som må til for å få det til. Jeg fant fort ut at det var ikke så mye som skulle til. Valgte jeg å gå en tur en dag blåste jeg målet den dagen. En kjempegod følelse. Det skjedde oftere og oftere. Jeg økte ikke målet for antall skritt/km pr. døgn før jeg lå stabilt på eller noe over over tid. Til tider økte jeg også så enkelt som intensiteten på de hverdagslige tingene for å heve pulsen noe. Vips så nærmet jeg med et nivå tilnærmet en treningsøkt.

Jeg har selvsagt en fordel av å være pappa til en gutt på 4 år. Han krever sitt og har et ganske så høyt aktivitetsnivå i løpet av en dag. Det blir mye lek inne og ute. Mange turer ute og i skogen. Antall km og økt puls blir på en fint nivå disse dagene vi er ute. Det blir fort klatring, løping, jaging og herjing. For han er alt lek og moro, det er det garantert for meg også, men det blir en god treningsøkt i en boble fylt av lek og moro.

Så tilbake til poenget. Ikke sett lista så høyt at du allerede mister motivasjonen før du i det hele tatt har begynt. Sett lista på et nivå som passer deg, ikke hva alle andre mener og synes du skal og bør gjøre. Kanskje er du allerede i en god del mer aktivitet enn du egentlig tenker over...

Begynn i det små, ikke ta deg vann over hodet! Drit i hva alle andre skulle mene om hva du bør og må gjøre!

Fitbit´en gikk til slutt i oppløsning og er nå byttet ut med en Apple Watch. Jeg har fått meg gode joggesko og ikke minst gode og behagelig treningsklær. Lista mi er nok fortsatt veldig lav i forhold til mange aktive atleter, men så er ikke målet mitt å løpe raskest eller se sterkest ut. Målet mitt er en jevnt over bedre form. Alt annet er en bonus! Behøver ikke stoppe der, men det er der hvor jeg er akkurat nå. 

Ha en strålende dag!

Sjekk gjerne ut mitt tidligere innlegg om å leve med kateter: Pappa... hva er det? Tisser du?

Følg gjerne bloggen min også på Facebook: Redder fra Innsiden

#trening #motivasjon #helse #kronisk #syk #coloplast #hverdag #hverdagsliv #normalisering #redder #redderfrainnsiden

 

 

Dagens treningsøkt...

Jeg har akkurat kommet ut av dusjen etter en god treningsøkt og er så fornøyd! 😁

Jeg er ikke redd for å bli sliten, det kan faktisk være en god følelse!

Jeg er ikke heller ikke redd for å få vondt, det kan faktisk være en god følelse det og!

Jeg er likevel redd for å få vondt, bli sliten og slått ut. Ikke på grunn av treningen, men fordi jeg har en sykdom som gir smerter og ubehag og som til tider kan føre til utmattelse.

Jeg er redd for at når jeg trener trigger jeg smerter relatert til sykdommen. Det er en vond erfaring jeg har med meg. Jeg har i det ene øyeblikket lagt ut på joggetur og i det neste øyeblikk ligger jeg i ambulansen på vei til sykehuset med forferdelige smerter og der kunne jeg bli liggende fra noen dager til en uke.

Nå det siste året har jeg «tatt sjansen» på å trene. Jeg har funnet mitt tempo. Det som funker for meg.

Jeg driter lang vei i hva alle de såkalte «ekspertene» mener om trening og kosthold. Hvordan du skal trene. Hvordan du skal spise. Det finnes sikkert tusen fasiter på hvordan det skal gjøres. 

Jeg tenker at det viktigste er å komme i gang. Begynne i det små. Lage og sette seg noen realistiske og overkommelige mål. 

Det har jeg gjort. Jeg har brukt naturen som min treningsarena. Frisk luft og yrende dyreliv. Noen ganger har jeg bare gått en tur i skogen eller på stranden. Det har fungert hele året.

I dag har treningsøkten vært en variasjon mellom først gå et lengre stykke for å bli god og varm i kroppen før jeg avsluttet med en kombinasjon mellom å jogge og løpe. Løpinga tar jeg det fortsatt litt forsiktig med siden jeg også har en prolaps nederst i ryggen. Det er ikke så lenge siden sist jeg var på joggetur og poff så strålte det nedover begge beina og smerter i nederst i korsryggen.

Nå har jeg fått meg noen gode joggesko med god dempning som avlaster godt når jeg jogger eller løper. I tillegg velger jeg som sagt å gå et godt stykke for å bli god og varm, før jeg jogger eller løper den siste distansen. Fordelen med å løpe til slutt er jo også at hvis ryggen skulle svikte så er det i enden av løypa og ikke i begynnelsen. 😉

Nå slapper jeg av i sofaen med en god følelse og ser på en Beatles dokumentar på NRK2. Kanskje får jeg også noe inspirasjon til neste studioprosjekt 🎸🎤

Tenker jeg etter hvert vil legge ut noen oppdateringer fra mine treningsøkter og si litt om hvordan jeg velger å gjøre det. Jeg er ingen ekspert, men å ta seg vann over hodet funker sjeldent bra.

Ha en fin kveld! ☺️

 

Sjekk gjerne ut mitt tidligere innlegg om å leve med kateter: Pappa... hva er det? Tisser du?

Følg gjerne bloggen min også på Facebook: Redder fra Innsiden

#helse #kronisk #syk #coloplast #hverdag #hverdagsliv #normalisering #transistor #penicillin #redder #redderfrainnsiden

 

Hva har en transistor, penicillin og et kateter til felles?

Jeg har alltid vært opptatt av det som er nyskapende og som kan gjøre hverdagen vår enklere. Kommer det nye produkter eller oppgraderinger må jeg teste det ut.

Eier jeg et produkt følger jeg godt med på om det kommer ut nye og bedre funksjoner. For meg gjelder dette feks. iPhone og iPad, type produkter som vi har blitt helt avhengig av i hverdagen. 

Det er avanserte datamaskiner som kan brukes langt utover det det nok var tiltenkt i utgangspunktet. De fleste bruker disse til å ta bilder, diverse web-tjenester og til sosiale medier og selvsagt som telefon og videosamtaler.



Men! disse produktene er også fullverdige datamaskiner på høyde med en PC eller en Mac. Jeg for min del har flyttet mange av mine oppgaver som jeg tidligere utførte på en PC eller en Mac over på iPaden og til og med over på iPhone. Det er feks. tekstbehandling, regneark, regnskap, bilderedigering, lydredigering, web-tjenester, bank og helsetjenester, også noen spill da. De tunge lyd og bilde/video-redigeringene har jeg overlatt til Mac'en.

Jeg vil ha det siste og nye, men ikke til en hver pris. Jeg foretrekker å utnytte fullt ut det potensiale jeg har i produktet og utstyret jeg har fra før. 

Først leser jeg meg masse opp om det nye produktet for å finne ut om dette er noe for meg. Om den kan tilføye meg noe nytt og forenkler prosesser og arbeidsflyt (seriøst eller hobby). Jeg finner informasjon fra produsenter og utviklere, men kanskje det viktigste av alt... hva folk selv sier og skriver om produktet. Da er diverse forum, blogger og Youtube veldig nyttige verktøy!

Et annet teknologisk område som jeg er veldig opptatt av og ikke mist avhengig av er innenfor medisin. Alle mennesker på hele kloden er avhengig av nytenkning, utvikling og forbedring innenfor dette feltet. Det er livsnødvendig!

Det er to område som jeg ønsker å sidestille som har vært ufattelig viktige for menneskeheten:

TRANSISTOR og PENICILLIN

Penicillin (oppdaget tilfeldig i 1928): 

"Alexander Fleming oppdaget i 1928 tilfeldig at penicillin ble utskilt fra soppen Penicillium chrysogenum (tidligere kalt Penicillium notatum).

I 1938 begynte en gruppe biokjemikere ved universitetet i Oxford å studere penicillin. Da andre verdenskrig brøt ut, fikk dette arbeidet større viktighet og mer ressurser. I 1941 gjorde gruppen sine første forsøk på mennesker. Det var nå klart at penicillin var et svært lovende legemiddel, men det var vanskelig å produsere tilstrekkelig store mengder av det. En forskergruppe i USA fant i 1941-1943 en stamme av penicillinum-soppen som produserte mer av legemiddelet. En annen amerikansk gruppe utviklet i 1941-1944 teknikker for produksjon i stor skala." (ref. Wikipedia)

Vi alle vet hvor viktig Penicillin er for menneskene i dag. Jeg for min del hadde aldri overlevd en urinveisinfeksjon, i hvert fall ikke en nyrebekkenbetennelse hvis det ikke var for noe som for oss er en selvfølge i dag, penicillin. På dette område skjer det også stadig en viktig utvikling og forbedring.

Transistoren (oppfunnet i 1947 av de tre ingeniørene William Shockley, John Bardeen og Walter Battain ved Bell Labs)

Hadde det ikke vært for denne lille komponenten så kunne du glemt tanken og muligheten for å gå med feks. en iPhone i lomma, en avansert datamaskin med telefon, den hadde aldri eksistert! Jeg klarer i hvert fall ikke forestille meg hvor stor iPhonen hadde vært hvis den var utviklet på teknologi før transistoren ble oppfunnet. Kanskje du kan se for deg en høyblokk eller en skyskraper... Den ville vært gigantisk!!

   VS   
 

Den revolusjonerende industrien hadde ikke vært den samme hvis det ikke var for denne lille komponenten. Vår levemåte og hverdag ville vært noe helt annen en den vi er vant til.. Vår verden ville sett helt annerledes ut!

Hadde det ikke vært for penicillin og transistoren hadde vår verden, måten vi lever på og kjenner den i dag sett helt annerledes ut... prøv å se for deg hvordan livet på jordkloden ville sett ut uten disse to opptagelsene og oppfinnelsene...

Så tilbake til et område som for meg derfor er like viktig, det er et kateter. En slange som føres gjennom urinrøret og helt opp og inn i blæren. Med dette kateteret kan jeg tømme blæren fullstendig. Hadde det ikke vært for denne oppfinnelsen og ikke minst utvikling og alle de forbedringer som er gjort for at vi kan bruke et kateter selv. Hjemme på toalettet, på besøk eller på byen. Tidligere var det forbeholdt helsepersonell å utføre denne jobben.

Nå kan jeg gjøre dette helt selv. Det er helt normalt for meg og jeg har alltid, til en hver tid med meg et kateter på "innerlomma". På byen har jeg faktisk kateter liggende i jakkelomma. 😉 De første katetrene var faktisk laget av et glass-rør... jeg tørr ikke tenke tanken på hvor smertefullt det må ha vært å bruke og ikke minst hvor lite praktisk det var... hjeeeeeeelp!! 😳

Jeg bruker fast et kateter i dag (som det på bildet over) som ligger i en hylse/pakning i sterilt vann på størrelse med en e-sigarett. Jeg ble faktisk tatt på fersken for å røyke e-sigarett på do av en medpasient på sykehuset tidligere i fjor. 😱 Men! jeg kunne berolige mannen med at jeg ikke hadde røykt e-sigarett. Det var bare et kateter han hadde sett meg holde i hånden på vei inn til do. Jeg skulle bare tømme blæren, jeg tissa på do! 😉

Hva har så en transistor, penicillin og et kateter til felles? Nytenkning og oppfinnsomhet som gjør hverdagen enklere og ikke minst tryggere!

Når det kommer et nytt helserelatert produkt på markedet som kan gjøre min hverdag enklere og tryggere venter jeg like spent som om jeg venter på et nytt produkt eller programoppdatering fra Apple! 😎

Jeg venter i spenning! 😎

 

Sjekk gjerne ut mitt tidligere innlegg om å leve med kateter: Pappa... hva er det? Tisser du?

Følg gjerne bloggen min også på Facebook: Redder fra Innsiden

#helse #kronisk #syk #coloplast #hverdag #hverdagsliv #normalisering #transistor #penicillin #redder #redderfrainnsiden

Fridag 😁

Vi tok oss fri fra barnehagen og stakk til Leos Lekeland 😁

Jeg er så sulten og Ask vil bare leke!! 😅🍔🌭🥓🍕😅

Ga meg faen ikke!

Jeg er så fornøyd!

I godt over ett år nå har det bydd på en god del utfordringer. Det er ikke til å legge skjul på at det for det meste har handlet om sykdom. Med mye smerte, noen saftige infeksjoner og innleggelser. Det ble flere turer på operasjonsbordet enn planlagt.

Det har til tider vært veldig tøft og noen tårer. Det er også en annen side jeg ikke har skrevet noe om og som jeg ikke kommer til å utdype noe mer enn at jeg også har vært igjennom et samlivsbrudd. Noe som er like tøft for alle som går igjennom det, jeg er ikke noe unntak!! Dette har også vært en tøff prosess som man bare må bruke tiden til hjelp og komme seg gjennom.

Brudd pluss sykdom ble veldig mye på en gang, nesten for mye, men jeg overlevde! 😉

Jeg ga ikke opp!

Allerede i 2016 satte jeg meg noen mål jeg hadde et ønske om å nå. I begynnelsen av 2017 skrev jeg ned konkrete mål jeg skal oppnå og gjennomføre i løpet av 2017.

Jeg unnlater meg å fortelle hvilke mål jeg ikke har oppnådd (så langt), men forteller heller hva jeg har fått til?

  • Den største oppnåelsen og det som jeg var nære på å tro var umulig å gjennomføre... Kanskje mulig med flere år i hard sparemodus... ikke bare bare å få til på uføretrygd og litt jobb på si... Men! Jeg har endelig flyttet ut av leiligheten jeg har leid ett år og flyttet inn i min egen leilighet til odel og eie! Jeg har kjøpt meg bolig! Mye av drivkraften kom nok fra at det var en selvfølge at jeg skulle kjøpe og eie egen bolig. Det så i en periode noe mørkt ut, men jeg klarte det. Jeg og sønnen min har nå bodd i vår egen bolig siden mai. Jeg er så fornøyd! Ikke minst merker jeg det på sønnen min som også er kjempefornøyd med eget rom!😃

 

  • Jeg har også trent det siste året. I mitt eget tempo uten å gå for hardt ut og miste all motivasjon har jeg oppnådd mer styrke og ikke minst bedre kondisjon. Treningsarenaen min har ikke vært på et treningssenter, men ute i naturen. I skogen og nær ved sjøen. Hele året. Motivert av frisk luft og yrende dyreliv. Nå har jeg kjøpt nye treningsklær og sko, i går faktisk, for å heve nivået på treningen enda et hakk. Dette kombinert med mindfulness og enkle yogaøvelser har virkelig gjort susen. Jeg er i bedre form enn jeg har vært på mange år! 😃😎

 

Det har vært hardt arbeid, svette, blod og tårer og tøffe prioriteringer (som feks legge om studio-virksomheten) som har gjort at dette var mulig. Og hadde det ikke vært for bedre helse i form av trening og selvsagt god støtte og support fra familie, venner og bekjente, hadde det vært mye vanskeligere å tråkke meg igjennom 2016 og 2017. Det har også vært en enorm forståelse langt utenfor familien som det bare er til å bøye seg i støvet av. Virksomheten min hadde ikke fungert om det ikke var for den enorme forståelsen for at sykdommen min ga noen ekstra utfordringer på bekostning av kundene.

Jeg har under deler av perioden og spesielt senere tid også møtt på enkeltpersoner som har gitt meg en kamp jeg helst ville vært uten og som har vært helt unødvendig. Personer som viser null nåde, mangel på empati og lever på ren kynisme og utnyttelse. Disse menneskene har vært noe av det værste jeg har møtt på. Mye verre enn sykdom og samlivsbrudd. Det har vært noe ekstra storm nå den siste tiden på oppløpssiden. Men! som det ikke var umulig å komme seg helskinnet gjennom. Jeg lar meg ikke tråkke på og står opp for meg selv og ikke minst sønnen min. Kødder du med meg kødder du med sønnen min, og kødder du med sønnen min... Du kødder ikke med en pappa, for å si det sånn! 😉

Nå! Akkurat nå! Har jeg det veldig bra! Helt fantastisk faktisk! 😃

Jeg nyter ny tilværelse i egen bolig! Min bolig! Sykdom kan jeg ikke gjøre noe med, men med trening og god balanse i livet ser det veldig lyst ut.

Stormene og den eviglange «helvetesuka» har gitt meg en enorm erfaring og styrke som gjør at det som vil komme av nye stormer... 

BRING IT ON!! 👊😉

 

Tidligere innlegg:

Pappa... hva er det? Tisser du?
Å faen, dette sitter langt inne... Ufør

Følg gjerne bloggen min også på Facebook: Redder fra Innsiden

#Normalisering #Hverdag #Kronisk #penger #økonomi #RedderFraInnsiden #Dagkirurgisk #Coloplast #Redder #blogg #Helse #ufør

 

 

 

Mitt lille handikapp!

Med stormskritt nærmer det seg nå sommer og ferietid. Det kan by på lengre dagsturer og ikke minst reiser, og da kreves det god planlegging. Har du barn er det også viktig å ha på plass så gode rutiner som mulig, for liten og for stor. Det er i hvert fall viktig for meg.



For ikke så lenge siden... Det var en lørdag og det var Pinse. Jeg satte meg i bilen og hadde kjørt ca 10 mil hjemme i fra. Jeg skulle ut å handle diverse ting. Trafikken begynner å låse seg og etter hvert står det nesten bom stille i begge retninger. Så kjenner jeg at nå er det på tide å gå på do. Ser på klokken... Tiden har flydd. Jeg har allerede holdt meg noe lenger enn jeg bør og som er bra for meg, men tenkte jeg skulle vente med å gå på do til jeg kom fram til Kvadrat kjøpesenter. Mens jeg står i kø, bom fast på motorveien opptager jeg at jeg har glemt igjen mannebagen hjemme. Denne har jeg alltid kateter og håndsprit liggende i. Nå sitter jeg der i bilen uten kateter. Et godt stykke hjemme i fra. Uten mulighet til å gå på do og «tisse». Uten mulighet til å kjøre hjem og hente kateter. Hva skal jeg gjøre nå?? 



Kjenner jeg blir litt stressa og småbekymret...

Etter en stund kommer jeg endelig fram til Kvadrat, finner en parkeringsplass og googler meg fram til 2 apotek som skal finnes inne på senteret, Vitusapotek og Apotek 1. Jeg har resept på kateter så tenker jo egentlig at dette kan løse seg ganske raskt og enkelt. Det er bare å hente ut.

Først går jeg til Vitusapotek, men de svarer ganske raskt på at dette har de ikke på lager. Apoteket var også ganske lite. Jeg skynder meg til neste apotek, Apotek 1. Det er stort og jeg ser de har utvalg akkurat som på hvilket som helst annet apotek i byen. Etter å ha ventet en stund på min tur til resept-skranken sier jeg at jeg trenger kateter. Jeg har glemt kateter hjemme og er i en litt kjip situasjon. Hvilken type kateter betyr ingenting så lenge det er for menn. Damen i skranken går for å finne kateter. Da hun kommer tilbake sier hun at de kun har kateter for kvinner på lager. I et lite øyeblikk tenkte jeg at kanskje jeg bare må prøve det... For jeg ble litt paff. Hun sa jeg ikke kunne forvente å få kjøpt kateter på dette apoteket siden det var på et kjøpesenter. Det var ikke så mye å gjøre med det, men jeg tenkte for meg selv at dette var en noe dårlig unnskyldning... De hadde ellers et stort og godt utvalg av reseptbelagte medisiner. Tenker på alle de tusener mennesker som besøker dette handlesenteret hver eneste dag gjennom hele året? De hadde flere skranker for resept-utlevering. 

Jeg slet virkelig. Hva skal jeg gjøre nå? Det er første gang jeg virkelig har fått kjenne på handikapet mitt. At jeg har en blære som er dau. Den reagerer ikke når den får beskjed om å skvise seg sammen og presse urinen ut. Blæremuskelen er dau! Trafikken ute står fortsatt bom stille!! Den har egentlig bare akkurat begynt. Alle skal på hytta på en og samme tid. DET ER PINSE!!

Til slutt kommer jeg på at det er jo et apotek på Stavanger universitetssykehus og det er åpent en liten stund til. Jeg setter meg i bilen og kjører i sneglefart til sykehuset. Ser på klokka og har ca 1 time på meg. Sprengt og vondt i magen. Da jeg endelig kommer fram går pinsekøen fra motorveien og helt inn til parkeringshuset til sykehuset. Uansett, jeg har endelig kommet fram og parkert bilen.

Skynder meg opp til apoteket. Jeg tenker på veien opp trappene at hvis de ikke har kateter her heller så er jeg i det minste på et sykehus. Da må i så fall neste stopp bli akuttmottaket. De må i hvert fall kunne hjelpe en stakkars tissatrengt dude i nød.

Endelig finner jeg et apotek som har kateter. Får pakken og skynder meg i full hast på do. 

«Den opplevelsen», endelig kan jeg «tisse». For en følelse! For en lettelse! Dagen er redda!

Endelig kan jeg gjøre det jeg egentlig skulle denne dagen. Endelig kan jeg handle inn ting og tang.

Denne blemma skal jeg ikke ut for igjen. Jeg skal alltid ha en backup liggende i bilen. Kanskje viktigst av alt? får jeg et innfall må jeg heller stoppe opp litt før jeg skynder meg av gårde.

Det går som regel bra. Denne gangen fikk jeg kjenne litt ekstra på handikappet mitt. Det synes ikke på utsiden og jeg tenker ikke til vanlig på at jeg har et handikap. Men, noen ganger trenger jeg en påminnelse. 

Kanskje greit at jeg fikk denne påminnelsen nå rett før sommer og ferietid. Nå kommer jeg til å være godt forberedt før jeg og sønnen min legger ut på tur! 


 

Når du ser meg eller andre gå inn på et handikaptoalet hver så snill og ikke send oss stygge blikk som om vi gjør noe straffbart. Eller demonstrere ved å riste og dra i håndtaket til toalettet. Jeg for min del er avhengig av handikaptoalettet for å kunne føre inn kateteret på en best mulig steril og skånsom måte og ja det tar litt lenger tid. 

NB! Det er mange som ser friske ut på utsiden, men som har en helt annen historie på innsiden. Vær så snill og ikke døm, skinnet kan bedra 😉

Tidligere innlegg:

Pappa... hva er det? Tisser du?
Å faen, dette sitter langt inne... Ufør

Følg gjerne bloggen min også på Facebook: Redder fra Innsiden

#Normalisering #Hverdag #Kronisk #penger #økonomi #RedderFraInnsiden #Dagkirurgisk #Coloplast #Redder #blogg #Helse #ufør

 

 

 

 

Klargjort for sommern

Godt å være hjemme! 😃



Jeg er litt gul og blå der nede (heldigvis for en kort periode 😜), men så har jeg fått byttet ut 2 slanger inne i magen til noen kortere og med et mykere og bedre materiale. Blæra har fått sine 300 enheter med botox. 🔩🔧

Nå er jeg klargjort for sommeren! 😎

Bilen neste... 😉

Klar for botox og stent

Nå er det rett før jeg skal inn til operasjon. Jeg blir liksom aldri helt vant til dette. Selv ikke etter at jeg har kommet ut av telling på hvor mange behandlinger det har blitt de senere årene. 😷😴🤘

Utvask og blodig

Håper jeg er i mål nå med utvask av en leilighet jeg har leid og skal overlevere. Har vasket meg til blods. Ganske så rødt det som nå kommer i doskålen når jeg later vannet. Håper det snart ser bedre ut.

Titt tei, det er fortsatt liv i meg ;)

Det er nå en liten stund siden jeg har kommet med oppdateringer. Jeg har rett og slett brukt mye tid på å rydde i det fysiske og psykiske kaoset i "rommet". Det er fortsatt noen viktige detaljer som må på plass før jeg er i mål. I hvert fall i denne i omgang.

2017 har vært preget av å ta kontroll og rydde plass til det gode og fornuftige i livet. Skape rom for oppnåelse av mål og drømmer.

Med et lite hint handler dette for meg om å rydde og lage plass for et liv med kronisk sykdom med daglige smerter og at jeg er pappa med delt omsorg.

Jeg vil komme tilbake til hvilke grep jeg har tatt og hvilke fantastiske resultater dette har gitt meg! 

Det er et siste kaos i "rommet" det må ordnes opp i og må brukes noe mer tid på. Det skjer mye bra i livet mitt, men dette overskygger dessverre noe og er altfor viktig til å la gå. Det føles litt som siste distanse mot mål etter et lang maraton.

Drøm stort - tenk stort - ingen drømmer er for store til å gjennomføres 👊💪😉

Manipulerende og kontrollerende

Jeg liker å tro det beste om mennesker.

Nå lurer jeg likevel på om det noen ganger er bedre å gjøre det motsatte... Heller bli positivt overrasket når jeg tar feil. Da vil jeg i det minste få mange positive overraskelser, for jeg har fortsatt tro på det gode mennesket.

Samtidig slippe å bli overrasket av...

Når du er sliten i kropp og sjel blir noen kamper rett og slett for tunge å ta. Enda vanskeligere blir det når du har med manipulerende og kontrollerende mennesker å gjøre. Du er allerede i en sårbar posisjon og det vet disse menneskene å utnytte. Det er mangel på empati, de bare kjører på til du gir opp. Det værste er at disse menneske i tillegg sover godt om natta.

Jeg har vært ganske frustrert og irritert en stund nå. Nå er jeg bare sint.

Jeg er erklært behandlingsudyktig...

Har jeg ikke følt meg jævlig før, så gjør jeg det i nå!

Helsevesenet har erklært meg behandlingsudyktig. De har mistet troen på meg. De nekter å gi meg behandling. Det offentlige ønsker ikke lenger bruke penger på meg. De har gitt meg opp!

Ikke fordi det ikke finnes tilbud om behandling. Det er fordi jeg til tider mister motivasjon og synes det er vanskelig å se lys i enden av tunnelen. Jeg synes sykdommen og livssituasjonen min er helt for jævlig og vanskelig å leve med. Demonene henter meg ofte inn, noen ganger oftere enn jeg klarer å fylle på med nytt mot som gjør meg motstandsdyktig.



Det jeg skrev over er bare delvis sant... for jeg er BEHANDLINGSDYKTIG! Det er heller ikke lite penger det offentlige bruker på meg i form av behandlinger. Min sykdom ligger i urinveiene.

Men! Realiteten er helt annerledes for mennesker som uheldigvis ikke har feks samme sykdom som det jeg har. De blir behandlet som om de er skyldig sin sykdom.

Jeg kjente det vrei seg inne i meg da jeg så Petter uteligger: Fra gata til Nordkapp episode 9 av 10.

Der Thomas får problemer med å få dekket nødvendig behandling fordi helsevesenet har mistet troen på han og har erklært han behandlingsudyktig. Det offentlige ønsker ikke bruke mer penger på han. Nå endte dette heldigvis godt, han fikk behandlingsplass, men det på tross av at det offentlige ikke vil bruke mer penger på han.

Jeg tenker... hva hvis dette hadde skjedd meg? Kunne dette skjedd meg eller andre med "normale" sykdommer? eller skjer dette Thomas fordi hans sykdom og diagnose er rusmisbruker?

Det er rett og slett umenneskelig behandling! 

Det helt greit for det offentlig og helsevesenet at jeg kan møte på motgang med sykdommen min. Trenger jeg det får behandling for å takle motgang. Jeg får hjelp hvis jeg går på trynet. Hjelp til å ruste meg opp for å takle sykdommen. Jeg kan enkelt og greit be om hjelp, det stilles ingen krav. Det vises omsorg, medfølelse og forståelse for at det er tungt, vanskelig og til tider forferdelig å leve med kronisk sykdom.

La nå rusmisbrukere bli sidestilt og få samme rettigheter som andre "normale" syke og kronisk syke mennesker. 

Jeg hadde følt meg uverdig hvis jeg hadde blitt gjort behandlingsudyktig. Mistet retten på behandling fordi jeg ikke takler sykdommen og livssituasjonen min godt nok.

 

Tidligere innlegg:

Pappa... hva er det? Tisser du?
Å faen, dette sitter langt inne... Ufør

Følg gjerne bloggen min også på Facebook: Redder fra Innsiden

#Normalisering #Hverdag #Kronisk #penger #økonomi #RedderFraInnsiden #Dagkirurgisk #Coloplast #Redder #blogg #Helse #ufør

klar for operasjon

Nå er jeg snart klar for operasjon. Venter bare på å få snakke med legen og så er det på an igjen 😉😷

Les mer i arkivet » September 2017 » August 2017 » Juli 2017
Tom Redder

Tom Redder

41, Eigersund

Jeg lever med kronisk sykdom og har en sønn på 4 år som jeg har delt omsorg for. Denne bloggen skal være (om et forsøk på) en åpen og ærlig blogg om min hverdag, det å mestre og leve med kronisk sykdom på godt og vondt. Jeg har på mange måter et fantastisk liv, men selvsagt er det noen utfordringer jeg må ta hensyn til og prioritere ut i fra. Øverst på listen over prioriteringer troner sønnen min.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits